Annas første år som student er nesten over. Hun har blitt kjent med nye folk, har lært mye på universitetet og vært flere interessante steder - både i Oslo og Bergen. Om ei uke skal hun til og med til Svalbard. Det hele startet for et par uker siden. Da Anna skulle til Bergen, traff hun Lars. Det var han som spurte henne om hun ikke ville dra til Svalbard. Anna nølte en stund, men til slutt sa hun ja. Hun spurte seg selv: “Når får jeg en annen anledning til å reise så langt nord for polarsirkelen?”
Annin prvý rok na univerzite sa pomaly končí. Spoznala sa s mnohými novými ľuďmi, veľa sa toho naučila a navštívila viaceré zaujímavé miesta - ako v Osle, tak aj v Bergene. O týždeň pôjde dokonca na Špicbergy. Celé to začalo pred pár týždňami. Predtým, než Anna odišla do Bergenu, stretla Larsa. Bol to on, kto sa jej spýtal, či nechce ísť na Špicbergy. Anna chvíľu váhala, ale nakoniec súhlasila. Opýtala sa samej seba: Kedy dostanem ďalšiu príležitosť vycestovať tak ďaleko za polárny kruh?
Anna og Lars flyr til Svalbard fra Tromsø. De ble enige om at de møtes i Tromsø på fredag ettermiddag. Lars reiser til Tromsø et par dager tidligere. Besteforeldrene til Lars kommer nemlig fra Nord-Norge. Han vil tilbringe et par dager med sin bestefar og sin bestemor. Før han dro nordover, hadde han ringt Anna.
Anna a Lars letia na Špicbergy z Tromsø. Dohodli sa, že sa v Tromsø stretnú v piatok popoludní. Lars sa vydal na cestu o pár dní skôr. Jeho starí rodičia totiž pochádzajú zo severného Nórska. Zopár dní chce stráviť so svojím starým otcom a starou mamou. Predtým, než vycestoval na sever, zavolal Anne.

Lars:
Hei, Anna! Har du allerede pakket kofferten din?
Lars: Ahoj Anna! Už si si zbalila kufor?
Anna:
Hei, Lars! Nei, det har jeg ikke. Det skal jeg gjøre i morgen.
Anna: Ahoj Lars! Ešte nie. Mám to v pláne zajtra.
Anna:
Jeg har nettopp snakket med foreldrene mine. De ba meg om ikke å reise dit.
Anna: Práve som sa rozprávala s rodičmi. Prosili ma, aby som tam necestovala.
Lars:
Hvorfor det?
Lars: Prečo?
Anna:
De så en dokumentar om Svalbard i går. Begge to er overbevist om at det er et farlig sted. De sa at jeg burde passe meg for isbjørn.
Anna: Včera pozerali dokument o Špicbergoch. Obaja sú presvedčení, že je to nebezpečné miesto. Povedali, že by som sa mala mať na pozore pred ľadovými medveďmi.
Lars:
De trenger ikke å bekymre seg. Jeg kjenner ikke et mer fredelig og stillere sted enn Svalbard.
Lars: Nemusíš mať obavy. Nepoznám mierumilovnejšie a pokojnejšie miesto než Špicbergy.
Anna:
Det håper jeg i hvert fall. Jeg er spent på hvordan det blir der.
Anna: V to každopádne dúfam. Som zvedavá, aké to tam bude.

Anna:
Når går flyet ditt?
Anna: Kedy ti to letí?
Lars:
Jeg tar ikke fly. Jeg ville egentlig ta fly til Tromsø, men jeg har så mye bagasje. Derfor bestemte jeg meg for Hurtigruten.
Lars: Nejdem lietadlom. Do Tromsø som chcel pôvodne letieť, ale mám veľa batožiny. Rozhodol som sa preto ísť Hurtigrutou.
Anna:
Hvor lang tid tar reisen?
Anna: Ako dlho trvá cesta?
Lars:
4 dager. Men det er verdt det.
Lars: Štyri dni. Stojí to ale za to.
Det er fredag formiddag. Anna går om bord i flyet. Hun sitter ved vinduet og ser ut på havet, dype fjorder og den norske kysten. Hun ankommer Tromsø klokka 15:30. Lars sa at han skulle hente henne på flyplassen.
Je piatok doobeda. Anna nastupuje do lietadla. Sedí pri okne a díva sa na more, hlboké fjordy a nórske pobrežie. Do Tromsø prichádza o pol štvrtej. Lars povedal, že ju vyzdvihne na letisku.
Klokka er 15:45. Flyet landet for et par minutter siden. Anna henter bagasjen og kjøper seg kaffe og en vaffel. Med kaffen og vaffelen i hånda går hun til venterommet og leter etter en ledig plass. Alle plassene er dessverre opptatt. Så ser hun plutselig at noen vinker til henne. En eldre mann og en eldre kvinne hilser på henne. Hun har aldri sett dem før.
Je trištvrte na štyri. Lietadlo pred pár minútami pristálo. Anna si vyzdvihne batožinu. Kúpi si kávu a jednu vafľu. S kávou a vafľou v ruke ide do čakárne a hľadá voľné miesto. Avšak všetky miesta sú o nie je voľné. Potom zrazu zbadá, že niekto na ňu máva. Pozdraví ju nejaký starší muž a staršia žena. Nikdy predtým ich nevidela.

Kvinne:
Hei. Du er Anna, ikke sant?
Žena: Dobrý deň. Vy ste Anna, však?
Anna:
Hei. Ja, det er jeg.
Anna: Dobrý deň. Áno.
Kvinne:
Vi er Lars' besteforeldre. Lars kunne ikke komme. Hurtigruten er litt forsinket. Sjøen har vært uvanlig urolig de siste dagene. Så vi er her for å hente deg.
Žena: My sme Larsovi starí rodičia. Lars nemohol prísť. Hurtigruten má malé meškanie.
Anna:
Det er så snilt av dere. Jeg håper at Lars har det bra.
Anna: To je od vás veľmi milé. Dúfam, že sa má Lars dobre.
Kvinne:
Ja, alt i orden. Vi snakket med ham før vi dro til flyplassen.
Žena: Áno, všetko je v poriadku. Rozprávali sme s ním predtým, než sme odišli na letisko.
Kvinne:
Kan jeg hjelpe deg med bagasjen?
Žena: Môžem vám pomôcť s batožinou?
Anna:
Nei, takk. Det går helt fint.
Anna: Nie, ďakujem. To je v poriadku.
Lars og Anna møtes samme kveld.
Lars a Anna sa stretnú ešte ten večer.

Lars:
Beklager at jeg ikke kunne hente deg.
Lars: Prepáč, že som pre teba nemohol prísť.
Anna:
Det gjør ingenting. Besteforeldrene dine er veldig snille. Jeg må takke dem for den varme velkomsten. Jeg visste ikke at familien din kommer fra Nord-Norge.
Anna: Nevadí. Tvoji starí rodičia sú veľmi milí. Musím im poďakovať za vrelé privítanie. Nevedela som, že tvoja rodina pochádza zo severného Nórska.
Lars:
Egentlig ikke. Besteforeldrene mine er ikke født her. De kom til Tromsø etter at de hadde bodd mange år på Vestlandet. Da de hadde giftet seg, flyttet de hit. Men mora mi er født her. Hun hadde imidlertid flyttet til Drammen før jeg kom til verden.
Lars: Vlastne nepochádza. Starí rodičia sa tu nenarodili. Veľa rokov žili v západnom Nórsku. Presťahovali sa sem až potom, čo sa vzali. Narodila sa tu moja mama. Tá sa avšak presťahovala do Drammenu predtým, než som prišiel na svet.
Lars:
...likevel betrakter jeg Nord-Norge som mitt andre hjem.
Lars: Napriek tomu považujem severné Nórsko za svoj druhý domov.

Nájdite v texte všetky vety, v ktorých sa vyskytuje predminulý čas.