Anna og Lars vil gå på tur.
ˈɑnːɑ ˈoː ˈlɑʂ ˈvil ˈgoː ˈpoː ˈtʉːr
Anna a Lars chcú ísť na výlet.
De vil besøke Vigelandsparken.
ˈdiː ˈvil beˈsøːke ˈviːgelɑnspɑrkən
Chcú navštíviť Vigelandsparken.
De møtes utenfor Nationaltheatret i formiddag.
ˈdiː ˈmøːtes ˈʉːtənfor nɑʃuˈnɑːlteɑːtre ˈiː ˈformidːɑːg
Stretnú sa doobeda pred Nationaltheatret.
Anna kjenner ikke byen veldig godt.
ˈɑnːɑ ˈçenːər ˈikːe ˈbʏːən ˈveldi ˈgot
Anna mesto nepozná veľmi dobre.
Hun er forvirret.
ˈhʉn ˈæːr forˈvirːet
Je zmätená.
Hun kan ikke finne veien til teateret.
ˈhʉn ˈkɑn ˈikːe ˈfinːe ˈvæiən ˈtil teˈɑːtere
Nedokáže nájsť cestu do divadla.
Anna ber en mann om hjelp. Hun spør ham:
ˈɑnːɑ ˈbeːr ˈeːn ˈmɑn ˈom ˈjelp ˈhʉn ˈspøːr ˈhɑm
Anna poprosí o pomoc jedného muža. Spýta sa ho:

Anna:
Unnskyld, kan du hjelpe meg?
ˈʉnːʃyl, ˈkɑn ˈdʉː ˈjelpe ˈmæi?
Anna: Prepáčte, môžete mi pomôcť?
Mann:
Ja, det kan jeg. Selvfølgelig.
ˈjɑː, ˈdeː ˈkɑn ˈjæi selːˈfølgəli
Muž: Áno, môžem. Samozrejme.
Anna:
Hvordan kommer jeg til Nationaltheatret?
ˈvuɖɑn ˈkomːər ˈjæi ˈtil nɑʃuˈnɑːlteɑːtre?
Anna: Ako sa dostanem do Nationaltheatret?
Mann:
Gå rett fram helt til kirken og så ta til venstre. Fortsett helt til Prinsens gate. Der må du gå forbi galleriet og ta til høyre.
ˈgoː ˈretː ˈfrɑm ˈheːlt ˈtil ˈçirkən ˈoː ˈsoː ˈtɑː ˈtil ˈvenstre ˈfoʈsetː ˈheːlt ˈtil ˈprinsens ˈgɑːte ˈdæːr ˈmoː ˈdʉː ˈgoː forˈbiː gɑlːeˈriːe ˈoː ˈtɑː ˈtil ˈhøʏre
Muž: Choďte rovno až ku kostolu a potom odbočte doľava. Pokračujte až k ulici Prinsens gate. Tam musíte prejsť okolo galérie a odbočiť doprava.
Anna:
Tusen takk! Er det langt å gå?
ˈtʉːsən ˈtɑkː! ˈæːr ˈdeː ˈlɑŋt ˈo ˈgoː?
Anna: Srdečná vďaka! Je to chôdzou ďaleko?
Mann:
Nei, det er det ikke. Du kommer dit på en halvtime.
ˈnæi, ˈdeː ˈæːr ˈdeː ˈikːe ˈdʉː ˈkomːər ˈdiːt ˈpoː ˈeːn ˈhɑlːtiːme
Muž: Nie, nie je. Dostanete sa tam za pol hodinu.
Anna:
Uff, må jeg gå så lenge? Jeg har dårlig tid. Jeg må skynde meg.
ˈʉf, ˈmoː ˈjæi ˈgoː ˈsoː ˈleŋe? ˈjæi ˈhɑːr ˈdoːɭi ˈtiːd ˈjæi ˈmoː ˈʃʏnːe ˈmæi
Anna: Uf, musím ísť tak dlho? Mám málo času. Ponáhľam sa.

Anna:
Er det mulig å ta trikken eller bussen dit?
ˈæːr ˈdeː ˈmʉːli ˈo ˈtɑː ˈtrikːən ˈelːər ˈbʉsːən ˈdiːt?
Anna: Je možné tam ísť električkou alebo autobusom?
Mann:
Ja, det er det. Bare gå ned gata og så ta til venstre. Der ser du holdeplassen. Trikken kjører helt til teateret.
ˈjɑː, ˈdeː ˈæːr ˈdeː ˈbɑːre ˈgoː ˈneːd ˈgɑːtɑ ˈoː ˈsoː ˈtɑː ˈtil ˈvenstre ˈdæːr ˈseːr ˈdʉː ˈholːeplɑsːən ˈtrikːən ˈçøːrər ˈheːlt ˈtil teˈɑːtere
Muž: Áno, môžete. Len choďte dolu ulicou a potom odbočte doľava. Tam uvidíte zastávku. Električka ide priamo až k divadlu.
Anna:
Takk for hjelpen!
ˈtɑkː ˈfor ˈjelpən!
Anna: Ďakujem za pomoc!
Mann:
Bare hyggelig!
ˈbɑːre ˈhʏgːəli!
Muž: Rado sa stalo.
Anna er omtrent en halvtime forsinket.
ˈɑnːɑ ˈæːr omˈtrent ˈeːn ˈhɑlːtiːme foˈʂiŋket
Anna mešká približne pol hodinu.
Hun står og venter utenfor teateret.
ˈhʉn ˈstoːr ˈoː ˈventər ˈʉːtənfor teˈɑːtere
Čaká pred divadlom.
Lars er imidlertid ikke der.
ˈlɑʂ ˈæːr iˈmidleʈiːd ˈikːe ˈdæːr
Lars tam avšak nie je.
Hun ringer til ham.
ˈhʉn ˈriŋər ˈtil ˈhɑm
Volá mu.

Anna:
Hei Lars! Hvor er du?
ˈhæi ˈlɑʂ! ˈvur ˈæːr ˈdʉː?
Anna: Ahoj Lars! Kde si?
Lars:
Hei Anna! Jeg er rett utenfor Nationaltheatret.
ˈhæi ˈɑnːɑ! ˈjæi ˈæːr ˈretː ˈʉːtənfor nɑʃuˈnɑːlteɑːtre
Lars: Ahoj Anna! Som pred Nationaltheatret.
Anna:
Det er jeg også. Jeg ser deg ikke.
ˈdeː ˈæːr ˈjæi ˈosːo ˈjæi ˈseːr ˈdæi ˈikːe
Anna: Ja tiež. Nevidím ťa.
Lars:
Det er merkelig.
ˈdeː ˈæːr ˈmærkəli
Lars: To je divné.
Anna:
Å nei! Jeg står utenfor Det Norske Teatret!
ˈo ˈnæi! ˈjæi ˈstoːr ˈʉːtənfor ˈdeː ˈnoʂke teˈɑːtre!
Anna: Och nie! Ja stojím pred Det Norske Teatret!
Lars:
(han ler) Det gjør ingenting. Bare vent der.
(ˈhɑn ˈleːr) ˈdeː ˈjøːr ˈiŋentiŋ ˈbɑːre ˈvent ˈdæːr
Lars (smeje sa): Nevadí. Len tam počkaj.

V texte sa nachádzajú tri modálne slovesá kan, a vil. V akom tvare stoja slovesá, s ktorými sa viažu?